Denne filmen har et unikt formspråk, ikke minst dens røtter tatt i betraktning. Det er også derfor den har blitt sammenlignet med filmene til David Cronenberg og Coralie Fargeat, snarere enn andre filmversjoner av Askepott.
- Hva tror du er grunnen til at regissøren Emilie Blichfeldt har valgt å lage denne filmversjonen av Askepott som en mørk satirisk komedie, med innslag av body horror, framfor et mer tradisjonelt romantisk drama, slik tidligere versjoner av denne historien stort sett har vært? Hvilke filmatiske grep er det som plasserer denne filmen i de førstnevnte sjangrene, snarere enn den sistnevnte?
- Blichfeldt forteller i intervjuer at hun ikke ønsket å bruke for mange såkalte anakronistiske grep i filmen, det vil si elementer som bryter med filmens tidsepoke. Allikevel er det elementer som tydelig bryter med filmens opplevde tidsepoke. Hva er noen av disse elementene, og hvorfor tror du at filmskaperne har valgt å bruke disse i filmen?
- Ett av de veldig tydelige anakronistiske elementene i filmen er musikken. På hvilke måter bryter filmens musikk med andre stilelementer? Hva tror du er grunnen til at filmskaperne har valgt å bruke moderne elektronisk musikk i en film som tilsynelatende er satt til 1800-tallet? Hvordan påvirker dette måten publikum ser filmen, og dens tydelig tematiske relasjon til vårt moderne samfunn?
- Produksjonsdesignet og kostymene i filmen er også svært framtredende. Historien er åpenbart ikke satt til en spesifikk tid eller et spesifikt land, men designelementene i filmen har tydelige paralleller til europeiske samfunn på 1800-tallet, muligens inspirert av Brødrene Grimms Askepott, som ble skrevet på denne tiden. Hva tror du er bakgrunnen for filmens visuelle design, valg av lokasjoner, og plasseringen av handlingen i et fiktivt land, som allikevel bærer store likheter til våre naboer i øst? Hvordan er disse valgene med på å plassere filmens uttrykk et sted mellom realisme og eventyr?
- Filmens fotografi er et annet aspekt av formspråket som er med på å plassere den et sted mellom fantasi og historisk virkelighet. Filmens drømmesekvenser er filmet med sterke farger og slørete bildekanter, mens filmens «virkelighet» veksler mellom mørke, dystre scener i overskyet vær, til scener filmet i romantisk lys, som framhever skuespillerne og kostymenes estetiske kvaliteter. Filmens groteske scener er ofte filmet i nær detalj, som framhever de voldelige aspektene av bildene. Hvordan tror du filmskaperne har jobbet for å framheve alle disse forskjellige aspektene av filmen, gjennom dens fotografiske uttrykk? Hvilke scener er filmet på en måte som tydelig signaliserer til publikum at dette er fantasi? Hvilke scener er filmet på en mer realistisk måte? Hvilken effekt opplever du at kontrasten mellom disse forskjellige uttrykkene har på deg som publikum?
Publisert