I filmhistorisk kontekst sier man at krig og film alltid har vært knyttet sammen.
Det finnes filmopptak fra første verdenskrig (1914-1918) - slik det også finnes fotografier fra den amerikanske borgerkrigen (1861-1865). D.W. Griffiths på mange måter problematiske storfilmen The Birth of a Nation (1915) har i stor grad borgerkrigen som utgangspunkt.
Det finnes neppe noen historisk hendelse som, på samme måte som andre verdenskrig, har vært gjenstand for så stor filmatisk interesse - både i store Hollywood-produksjoner og i mindre, uavhengige filmproduksjoner. Særlig i de senere tiårene har tyske regissører begynt å ta et oppgjør med krigen, både som en historisk hendelse og som et kulturelt og folkelig traume. Dette gjøres for å forsøke å forstå hva som skjedde og for å forhindre at det skjer igjen.
Som en overordnet sjanger er krigsfilmen preget av en tydelig posisjonering av de gode mot de onde, og handlingen strekker seg ofte over et tidsforløp som tilsvarer perioden krigen varte i virkeligheten. Fordi krig er så umenneskelig, kombineres krigshistorier ofte med elementer av romantikk eller fortellinger om kjærlighet mellom foreldre og barn, noe som gir krigsfilmen et sterkt emosjonelt preg.
- Snakk sammen om krigsfilm generelt og krigsfilmer om andre verdenskrig spesifikt. Har dere sett andre krigsfilmer før, og hva forbinder dere med sjangeren?
- Hvordan oppfatter dere Berlin, sommeren 1942 som en krigsfilm? Hvordan aksepterer filmen de klassiske konvensjonene for krigsfilm, og hvordan bryter den med dem?
- Hvordan fremstilles de onde og de gode i filmen? Og hvordan - hvis i det hele tatt - bruker filmen symboler for å lede oss i retning av hvordan vi skal forstå karakterene og deres motivasjoner?
Filmpresentasjonen og oppgavene til filmen er basert på det danske undervisningsopplegget Kærlig hilsen, Hilde (grandteatret.dk), og er oversatt og bearbeidet med tillatelse fra filmens distributør.