Det er over 80 år siden Norge ble invadert av tyskerne under andre verdenskrig. Det vil si at det ikke er mange gjenlevende av de som opplevde disse hendelsene.
-
Innenfor historiefaget er det svært viktig å jobbe med pålitelige kilder til informasjon. I denne sammenhengen skiller man mellom det som kalles primærkilder og sekundærkilder. Hva betyr disse begrepene? Hvorfor er det så viktig at man kan stole på slike kilder, når man skal undersøke historiske hendelser? Hvorfor er primærkilder så viktige? Hva er konsekvensene av at man etter hvert mister de menneskene som opplevde historiske hendelser?
-
En av primærkildene til hendelsene på Oscarsborg festning den 9. april 1940 er vaktjournalen som ble ført den natten. Denne kan leses her (arkivverket.no). Hvordan stemmer vaktjournalens beskrivelse av denne natten med det som framstilles i filmen? Hva er inkludert i denne rapporten, og hva er utelatt? Hva tror du er formålet med en slik rapport?
-
En annen primærkilde til hendelsene denne natten er en korrespondanse fra en norsk sjøoffiser. Denne kan leses her (media.digitalarkivet.no). Hva er de viktigste forskjellene mellom denne korrespondansen og rapporten i foregående oppgave? Hva er de viktigste forskjellene mellom hvordan disse begivenhetene framstilles i korrespondansen og i filmen? Hva opplever du som de viktigste opplysningene som kommer fram i denne korrespondansen?
-
Vurder påliteligheten til de forskjellige kildene du nå har vært borti, som beskriver invasjonen av Norge den 9. april 1940, inkludert filmen. Hva er det som gjør disse kildene pålitelige eller upålitelige? Hvordan rangerer du kildenes pålitelighet, fra mest til minst pålitelig? Hvordan bør man gå fram for å vurdere hvorvidt noe man leser, hører eller ser er pålitelig eller ikke? Hva er såkalt kildekritikk?
-
Det er mange aspekter av vårt moderne samfunn som gjør det stadig mer utfordrende å vite om man kan stole på en kilde eller ikke. Kilder har for eksempel aldri vært enklere å forfalske med introduksjonen av digitale verktøy, som bildebehandling, lydbehandling, og nå sist med bruk av kunstig intelligens. Hvordan kan man i dag vite om man kan tro på det man ser, leser og hører, enten på sosiale medier, internett, nyhetene, eller andre kilder? Hvordan pleier du å forsøke å finne ut av om du kan stole på noe du ser, leser eller hører? Hvorfor kan det være problematisk, til og med farlig, når noen skaper falske eller misledende framstillinger av hendelser?