Det er gått 80 år siden andre verdenskrig tok slutt, og det nærmer seg dermed en hel mannsalder siden et av de mest tragiske og grusomme kapitlene i vår historie.
De ubarmhjertelige ideologier og det grufulle menneskesynet som gjorde andre verdenskrig til en realitet, er dessverre ikke en saga blott. En film som Berlin, sommeren 1942 er derfor en påminnelse om fortiden, men også en uhyggelig erkjennelse av at det kan skje igjen om vi ikke er på vakt.
Andreas Dresen, som har regissert Berlin, sommeren 1942, har basert filmen på historien om den virkelige Hilde Coppi. Hun var, sammen med sin mann Hans, en del av motstandsbevegelsen “Rote Kapelle” (Det røde orkesteret). Gjennom kontakt med blant annet den sovjetiske etterretningstjenesten bidro de i kampen mot det nasjonalsosialistiske regimet. At historien om Hilde er sann, gir filmen en helt egen nerve og intensitet.
- Filmplakaten er ofte vårt første møte med filmen, og den er med på å gi oss et inntrykk av filmen allerede før vi har sett den. Se på plakaten til Berlin, sommeren 1942 i filmens presentasjon (skolekino.filmrommet.no/berlin-sommeren-1942). Hva forteller den oss?
- Snakk sammen i klassen før dere ser filmen.
- Hva vet dere om andre verdenskrig fra før?
- Kjenner dere til den norske motstandsbevegelsen, for eksempel?
- Hva vet dere om Tysklands posisjon i 1942?
- Gjør deg kjent med Rote Kapelle og virkelighetens Hilde Coppi ved å søke på internett.
Filmpresentasjonen og oppgavene til filmen er basert på det danske undervisningsopplegget Kærlig hilsen, Hilde (grandteatret.dk), og er oversatt og bearbeidet med tillatelse fra filmens distributør.
https://skolekino.filmrommet.no/berlin-sommeren-1942/for-du-ser-berlin-sommeren-1942