Dokumentaren Gaza skildrer folkelivet på Gazastripen, en 41 kilometer lang kyststripe som strekker seg fra Israel til Egypt. I filmen blir vi kjent med helt alminnelige mennesker, rike og fattige, eldre og yngre, menn og kvinner. Alle drømmer om et liv i fred og frihet og et hav uten grenser.

Filmen Gaza ble produsert i årene 2014 til 2019. Alle grenseoverganger fra Gaza til Israel og Egypt er stengt. Israelske vaktskip hindrer all tilgang til Gazastripen fra sjøsiden. Befolkningen er i prinsippet sperret inne i det Human Rights Watch omtaler som “verdens største utendørs fengsel”.

I dokumentarfilmen møter vi palestinere som bor ved sjøen. Noen er fiskere, andre livnærer seg som skreddere, frisører og gateselgere. I filmen blir vi også kjent med en skuespiller som opptrer for å holde motet oppe hos lokalbefolkningen, en taxisjåfør som strever med å brødfø familien sin, og en ambulansesjåfør som forsøker å holde ut alt det grusomme han er vitne til.

Mange familier er fattige og bor trangt. En eldre mann i flyktningleiren Deir Al-Balah skryter av at han har tre koner og 40 barn. Huset hans har bare tre rom, og sønnene må sove på stranda. Men ikke alle på Gazastripen er fattige. Noen bor i luksuriøse leiligheter, bruker penger på skjønnhetspleie og har råd til å gi barna høyere utdanning.

Folkelivsskildringen i filmen synliggjør ikke bare økonomiske forskjeller, men også religiøse og kulturelle forskjeller, og forskjeller mellom eliten og vanlige folk. I filmen er det menn som er familiens ansikt utad, selv om det fins unntak. De fleste kvinnene kler seg tradisjonelt i løssittende klær og dekker håret. Andre går vestlig kledd i trange jeans. Unge gutter i slitte T-skjorter risikerer livet ved å kaste stein på israelske soldater. Samtidig paraderer medlemmer av Hamas i strøkne uniformer med grønne pannebånd og gevær. En dresskledd politisk elite lar seg hylle når bilkortesjen deres brøyter seg vei gjennom gater som ellers kun er trafikkert av eselkjærrer.

Gazas befolkning har levd mer eller mindre i krig i snart 80 år. De som ble fordrevet fra hjemmene sine i 1948, bar lenge nøkkelen til det gamle huset sitt i et bånd rundt halsen. Mange eldre palestinere har nostalgiske drømmer om en tid som aldri kommer tilbake.

De unge på Gazastripen drømmer om å leve et normalt tenåringsliv med mulighet til å realisere sine egne håp og lengsler. 14 år gamle Ahmed Jamal al-Aqraa bor sammen med storfamilien sin i flyktningleiren Deir Al-Balah. På grunn av trangboddhet tilbringer han mesteparten av tiden på stranda, og her ønsker han å bli resten av livet. Ahmeds drøm er å bli skipper på egen fiskebåt. 19 år gamle Karma Khaia studerer jus og spiller cello. Sammen med sin mor forsøker hun å opprettholde palestinsk kultur og tradisjon. Men innerst inne drømmer Karma om et internasjonalt stipend og et vanlig studentliv i utlandet.

I motsetning til de TV-reportasjene vi ser fra krigen i Gaza, er synsvinkelen i filmen “nedenfra” og “innenfra”. I mange scener lar regissørene kamera observere det som skjer uten videre kommentarer. Bruk av håndholdt kamera gir oss likevel en opplevelse av den panikken som oppstår når israelske soldater skyter med skarpt mot demonstranter eller en bombe treffer en bygning i nabolaget.

Dokumentarfilmen Gaza ble laget før Hamas angrep Israel i 2023, og før den totale utslettelsen av Gazastripen som fulgte i kjølvannet av denne aksjonen. I en krigssituasjon er det lett å skape unyanserte fiendebilder. Noen velger for eksempel å omtale alle palestinere på Gazastripen som "terrorister". Filmen gir et langt mer nyansert bilde av sivilbefolkningen, og et viktig bakteppe for å forstå det som skjedde 7. oktober 2023.