Hvilke utfordringer og muligheter er det ved å filmatisere en bok?
Ved å arbeide med disse oppgavene skal vi både sammenligne og se nærmere på ulike virkemidler brukt i boken og filmen Hør her’a!
- Hør her’a! ble utgitt som bok før den ble laget som film. Boka er skrevet av Gulraiz Sharif, og kom i 2020 (Cappelen Damm). Bruk internett og finn informasjon om Gulraiz Sharif. Hva tror dere han har erfart i sitt eget liv, som har påvirket hva han hadde et ønske å skrive en bok om?
- Se gjennom to intervjuer med forfatteren, og snakk sammen om hva dere tenker er viktigst for Sharif å oppnå som forfatter.
- A) Les det første kapittelet av boken Hør her’a! sammen i klassen. (Første kapittel av boken på Cappelen Damms boktips side) Etterpå snakker dere sammen om hva dere synes er de største forskjellene på det som fortelles i boka og det som fortelles i filmversjonen.
B) Når dere leser fra boka, skriv ned ord og uttrykk som er vanskelige å forstå. Etterpå samarbeider dere om å finne riktige betydninger. Snakk sammen om disse ordene/uttrykkene opprinnelig er ikke-norske eller ikke. Prat også om hvilke ord og uttrykk som brukes i deres eget oppvekstmiljø, som kanskje eldre generasjoner kan ha vanskeligheter med å forstå. - Har dere tilgang til boka på skolen? (Ta kontakt med nærmeste bibliotek.) Denne kan dere lese, i sin helhet, sammen i klassen. (Boka er på 176 sider. Det tar 3 timer og 51 minutter å lytte til lydbokversjonen.) Underveis snakker dere om hva dere opplever som de største forskjellene mellom boka og filmen. Hva kan være grunnen til at filmskaperne har gjort endringer? Hva likte dere best, boka eller filmen? Her kan hver enkelt uttale seg; husk å begrunne tankene dine.
- Om du leser en bok, må du danne deg egne bilder i hodet av hva som foregår. En film derimot gjør det synlig for deg hvordan karakterer, steder og situasjoner ser ut. Diskuter fordeler og ulemper ved disse to mediene, når du skal la deg underholde av en fortelling.
- Filmskaperne har tatt i bruk ulike filmatiske virkemidler for å fortelle denne historien. Som publikum sitter vi ikke bare på utsiden og titter inn i en gruppe menneskers liv. Hovedpersonen Mahmoud henvender seg ofte direkte til oss som ser på; dette er et fortellergrep som kalles ”å bryte den fjerde veggen.” Bruk internett og finn informasjon om dette virkemidlet. Kjenner dere til andre filmer (eller teaterstykker) hvor dette er tatt i bruk? Hva gjør dette fortellergrepet med oss som publikummere?
- Filmfortellingen formidles også ved hjelp av montasjer, animasjon og andre effekter som gir liv til det visuelle. Snakk sammen om hvilke av disse dere husker. I hva slags filmer er slike effekter passende, og i hvilke filmer synes dere slikt bør unngås? Begrunn.
- La dere merke til hva slags musikk som ble brukt underveis i denne filmen? Snakk sammen om hva dere husker. Hvilken funksjon kan musikk ha i en film, selv om man etter å ha sett filmen IKKE husker filmens lydspor.
Publisert