I denne filmen møter vi tunisiske Olfa Hamrouni og hennes fire døtre – det vil si, vi møter to av døtrene. De to eldste søstrene, Rahma og Ghofrane, blir spilt av skuespillere. 

Etter å ha blitt forlatt av faren til døtrene oppdrar Olfa jentene alene. Det er utfordrende, og som mor frykter hun at de skal havne i trøbbel, særlig at de skal bli oppfattet som umoralske. I filmen forteller familien sin historie, men siden to av døtrene ikke er til stede, spilles disse som nevnt av to skuespillere: Olfa, Eya og Tayssir er til stede for å fortelle sine historier, Rahma og Ghofrane er ikke og blir representert av skuespillerne Ichraq Matar og Nour Karoui. Faren, og alle andre mannlige karakterer i fortellingen, spilles av en og samme mannlige skuespiller. I scener som er særlig vanskelig å gå inn i for Olfa er det også en skuespiller, Hind Sabri, som spiller henne. At regissør Kaouther Ben Hania lar skuespillere spille ut viktige scener i livet til familien gjør at dette ikke er en rendyrket dokumentarfilm, men en blanding mellom faktiske scener og iscenesettelser. 

Fortellingen går tilbake til da Olfa ble gift og vi får høre hvordan hun sto opp mot sin nye ektemann da han ville gjøre det som var forventet av han; nemlig å vise frem et blodig laken til bryllupsgjestene. Slik hun forteller historien, og den blir vist frem av skuespilleren som spiller henne i filmen, forstår vi at Olfa ikke er en som lar seg herse med. I løpet av filmen skal det vise seg at denne egenskapen ikke bare fører godt med seg.  

Filmen egner seg godt til å belyse temaer som ekstremisme og radikalisering, men kan også brukes til å diskutere familieforhold, kvinnefrigjøring og religion. Metagrepet som blir tatt i filmen gjør den også svært godt egnet som utgangspunkt for å se på dokumentarfilmen som en sjanger. Aktuelle tverrfaglige tema er Demokrati og medborgerskap og Folkehelse og livsmestring. 

Kinopremiere: 26.april 2024.