I landssvikoppgjøret etter 2.verdenskrig ble Vidkun Quisling dømt til døden. Natt til 24. oktober 1945 ble han skutt på Akershus festning. Den som følger han de siste dagene før henrettelsen er sykehusprest og sjelesørger Peder Olsen. Filmen bygger på hans dagboknotater.

Dramaet som utspiller seg i samtalen mellom de to mennene i cella på Møllergata 19 og Akershus festning, gir et innblikk i de tankene Quisling gjør seg om egne motiver og handlinger. Olsen møter også Quislings kone, Maria. Gjennom henne får han en større forståelse av hvorfor Quisling ser på seg selv som den som har reddet Norge og Norden fra "bolsjevismen", ideologien som førte til den russiske revolusjonen i 1917.

Mange ropte på hevn etter frigjøringsdagene i mai 1945. For Peders kone er det vanskelig å forstå at mannen hennes viser omsorg for en person som bidro til at deres jødiske naboer ble deportert og drept i tyske gasskamre.  

Filmen reiser mange moralske og religiøse problemstillinger. I kristendommen står tanken om synd og forsoning sentralt. Den som angrer sine synder kan få tilgivelse. Men er en person som Quisling i stand til å angre? Og er presten i stand til å tilgi?

I skolesammenheng er filmen godt egnet i fag som historie, mediefag og religion og etikk, og for det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

Quislings siste dager har kinopremiere 13.september 2024.

Denne teksten er publisert med CC-lisensen CC-BY-NC-SA.