Animasjonsbilde. Fire fugler står samlet og kikker på et egg. De ser veldig lykkelige ut. I bakgrunnen skimter vi en grønn slette og blå himmel.
Animasjonsbilde. Fire fugler står samlet og kikker på et egg. De ser veldig lykkelige ut. I bakgrunnen skimter vi en grønn slette og blå himmel.

Egnethet i sammenheng med pedagogiske studier

Forfatter:

Her er noen didaktiske tanker/tilnærminger til filmen Lundefjell – egget som forsvant, som pedagogikkstudenter og de som jobber med barnehagebarn og småskolebarn, kan bruke inn i en samtale rundt hvordan en film som denne kan brukes i en undervisningssammenheng.

I barnehagen og i småskolen benyttes ulike tekster for å tilnærme seg faglige mål, holdningsmål, ferdighetsmål etc. Det utvidede tekstbegrepet definerer en animasjonsfilm som tekst, nærmere bestemt en sammensatt tekst. Den kan også kalles en multimodal tekst. Dette gir læreren mulighet til å fokusere på ulike tekstelementer, for å åpne opp for barnets nysgjerrighet, oppmerksomhet, engasjement og faglige utbytte – med mer.

I en film som Lundefjell – egget som forsvant vil manus, tema, utformingen av karakterene, sanger, lydeffekter, følelser som skapes – og så videre – både samlet og hver for seg, kunne dreie retningen på et etterarbeid (etter endt visning) i svært mange retninger. Det er opp til pedagogen i rommet å styre dette, etter å ha satt seg inn i filmfortellingens potensiale.

Som man vet, det går fint an å se en film (som Lundefjell – egget som forsvant) bare for hyggens skyld, men hvis man som pedagog går inn i materien, så vil filmmediet kunne åpne opp for undervisning så vel som underholdning. Det er jo alltid flere nivåer i en tekst. Ytre sett er Lundefjell – egget som forsvant en historie om fugler som må flykte fra uvær, og søker ly og trygghet på en øy langt unna. På denne øya må karakterene finne fotfeste og nye venner; og inderlig savn og utfordret vennskap byr på utfordringer. Her er det duket for mange ”samtalestartere” og aktiviteter man kan bygge gruppesamtaler og refleksjoner på. Her er noen av de potensielle temaene som barna (kanskje) ikke ser ligge der, men som filmens etterarbeid kan rettes mot: Klimaendringer, klimaflyktninger, innvandring, inkludering, dyrs behov, det å miste det kjæreste man har, det å pleie vennskap, det negative ved å spre rykter, det å snakke sant, det å kunne si unnskyld – og så videre. Man kan dermed spørre seg selv: Hva er det min gruppe med barn trenger å fokusere mest på?

En gruppe barn/klasse trenger ikke på forhånd, før en filmvisning, å være klare over hvilke refleksjoner læreren ønsker å komme inn på ved hjelp av filmen. Det er nettopp filmen som skal igangsette samtalen etterpå; det er filmens språk som skal kan sette de første ordene på hva som er ønskelig tema.

Imidlertid, veien trenger heller ikke være så lang fra det å se en film med dyr og natur, til man tar med barna på ekskursjon til et av barnehagens/skolens naturnærområder. Selv ikke den fineste fellesrom-/klasseromsamtale overgår nødvendigvis opplevelsen av en tur i skogen eller til fjæra, hvor små og store sammen kan bruke sansene sine.

Publisert 16.02.2024