Når vi ser mødre i krigsfilmer, er det som regel skildringer av kvinner som maktesløst venter på sine sønner ved fronten, eller de unge mennenes koner som må oppfostre barna sine helt alene. Mødre er ikke figurer vi så ofte ser som en del av krigen. Hilde er naturligvis heller ikke i krigen i den forstand at hun kjemper mot soldatene, men bidraget hennes i motstandsbevegelsen som var med på å sette kjepper i hjulene for det nazistiske krigsmaskineriet - skal man ikke skimte av.
En spesiell side ved Berlin, sommeren 1942, er at regissør Dresen nekter for at det skal være noen inkonsekvens mellom å være en kjærlig, hengiven og oppofrende mor - og å være et politisk engasjert individ. For kanskje er det nettopp i hennes omsorg for lille Hansi at også Hildes motstand ligger. Hun nekter å bli redusert til en fange som Gestapo kan gjøre hva de vil med. Ved at hun viser omsorg i en grad som de ikke kan annet enn å erkjenne, viser hun at de trenger å forstå henne som et menneske og ikke en kriminell.
Hildes egen mor spiller også en betydelig rolle i filmen. Hilde viser til et ønske hun hadde som barn. Hun ville dø før moren sin sånn at hun aldri skulle måtte leve uten henne, også ønsket hun seg et barn. Begge deler går i oppfyllelse.
- Beskriv hvordan Hilde tar seg av sønnen sin. Hva betyr hennes måte å være mor på, for vår opplevelse av filmen?
- Vi får kun se Hans sammen med sin sønn i en scene. Han er også fengslet og ser ut til å bli mishandlet på en helt annen måte enn Hilde. Kan man si at morsrollen til en viss grad har beskyttet henne?
Filmpresentasjonen og oppgavene til filmen er basert på det danske undervisningsopplegget Kærlig hilsen, Hilde (grandteatret.dk), og er oversatt og bearbeidet med tillatelse fra filmens distributør.