Filmen One Life tar utgangspunkt i en historisk hendelse. I 1938 annekterer Nazi-Tyskland området Sudetenland. Området er en del av Tsjekkoslovakia, men mange av innbyggerne der har tysk som morsmål. Tysklands annektering blir akseptert av både Frankrike, Russland og Storbritannia i et forsøk på å unngå ytterligere krigshandlinger i Europa.

Flyktninger strømmer til Praha. Både politiske dissidenter og familier av jødisk herkomst frykter for hva som vil skje med dem dersom nazistene etter hvert rykker videre inn i Tsjekkoslovakia. Dette er bakteppet da den britiske aksjemegleren Nicholas (Nicky) Winton drar til Praha for å bistå flyktningene med nødvendige papirer. Planen er å være der en uke, men synet av de forholdene flyktningbarna lever under, snur opp ned på hele livet hans. 

I en håpløs situasjon, velger Nicky å gjøre det alle mener er umulig. Han skaffer visum slik at 669 jødiske barn kan bli sendt med tog gjennom Europa til trygge fosterforeldre i Storbritannia. Men når vi møter Nicky som en omstendelig og geskjeftig eldre mann 50 år senere, er det sorgen over barna i det siste toget, det som aldri kom fram, som fremdeles hjemsøker ham.

Egnethet i undervisning

Det historiske utgangspunktet for One Life har klare likhetstrekk med det som skjer i vår tid, og det gjør den til en aktuell film som er godt egnet i skolesammenheng. Putins forsvar av den russiske annekteringen av Øst- Ukraina kan sies å ha mye til felles med Hitlers argumentasjon for annektering av Sudetenland. Den israelske regjeringen beskyldes for folkemord i Gaza. Og flyktningebarnas lidelser er de samme, nå som før. Filmen tar opp grunnleggende verdier som menneskeverd, diskriminering og etisk bevissthet, og den passer godt inn i det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. 

Filmen er tilgjengelig for skolekino-visninger fra 07. juni 2024. 

Denne teksten er publisert med CC-lisensen CC-BY-NC-SA.