Akam er en ung lærer som bor i et kollektiv sammen med to andre. En natt ringer det på døren. Utenfor står en kurdisk onkel som Akam ikke har sett siden han var liten gutt.

I kurdiske familier er gjestfrihet en selvfølgelighet. Akam har slett ikke lyst på besøk på det spartanske rommet sitt, men føler at han må tilby onkelen å overnatte hos seg noen dager.

Nordmenn synes det er vanskelig å uttale kurdiske navn, noe regissøren sikkert har opplevd selv. I filmen velger derfor Akams onkel Khdr å kalle seg “onkel Jens”, et navn han har snappet opp fra en hyggelig taxisjåfør.

Dagene blir til uker, og etter hvert får Akam mistanke om at onkelen ikke bare er “på besøk”. Det skaper trøbbel for Akam, ikke minst fordi han har forelsket seg i en dame som jobber i Utlendingsdirektoratet (UDI). Hun har ansvar for å behandle asylsøknader og for å utvise folk som ikke har fått oppholdstillatelse i Norge. Akam står i et moralsk dilemma. Hvem skal han være lojal mot, familien sin eller kjæresten og det norske storsamfunnet?

Regissør og manusforfatter Brwa Vahabpour har selv norsk-kurdisk bakgrunn. I filmen Onkel Jens retter han et humoristisk skråblikk på både norsk og kurdisk kultur. Men filmen tar også opp dypt alvorlige temaer som ærlighet, ansvar, pliktfølelse, medmenneskelighet og hvordan vi møter mennesker med traumer.