Dokumentarfilm form og funksjon

Beskriv hva filmen ORWELL: 2+2=5 handler om, og hva den forsøker å formidle til publikum. Hvor effektivt føler du at den formidler sin tematikk og eventuelle budskap? Begrunn. 

Ifølge Aristoteles’ lære om retorikk bruker vi tre appellformer for å overbevise andre: etos, logos og patos. Etos appellerer til opplevelsen av troverdighet, logos til opplevelsen av logikk eller fornuft, og patos appellerer til publikums følelser. Hvilken av disse metodene mener du filmskaperne bruker mest i filmen? Beskriv tre scener i filmen som hovedsakelig appellerer til henholdsvis etos, logos og  patos.

Hva mener du er filmens hovedargument? Hvilke scener i filmen er med på å bygge opp under dette? Appellerer disse scenene hovedsakelig til etos, logos eller patos? Begrunn. 

Den amerikanske filmteoretikeren Bill Nichols har definert seks kategorier eller moduser for dokumentarfilm. En dokumentarfilm kan gjerne bruke flere av disse framstillingsmåtene, men én av dem vil ofte oppleves som dominerende i filmen. Hvilke av disse modusene bruker denne filmen? Hvilke scener bruker hvilke moduser? Hvilken kategori vil du plassere filmen som helhet under? Begrunn.

• Forklarende – en allvitende forteller, ofte en fortellerstemme, framstiller et argument ved hjelp av bilder og ord med fokus på objektivitet og logisk argument.

• Observerende – en objektiv, ofte kommentarfri, avfotografering av virkeligheten, iblant beskrevet som "cinéma verité" eller "direct cinema".

• Deltagende – presenterer forholdet mellom filmskaper og subjekt ved at filmskaperen deltar i filmens hendelser, men er allikevel ikke filmens fokus.

• Refleksiv – selvreflekterende, problematiserer filmens subjekt og det å filmatisere dette.

• Performativ – filmskaperen er filmens fokus, involverer seg med filmens subjekt, igangsetter hendelser, og skaper et subjektivt perspektiv på filmens tematikk.

• Poetisk – formmessig fokus, søker å skape en stemning og tone fremfor å informere.

En dokumentarfilms visuelle stil er svært viktig for hvordan publikum opplever filmen. En film kan ofte kombinere flere av disse stilene, gjerne i en og samme scene. Allikevel har de fleste filmer en dominerende visuell stil, som brukes oftest og mest framtredende. Hvilke av disse visuelle stilene bruker denne filmen? Gi eksempler på hvordan og i hvilke scener disse stilene er brukt. Velg tre scener og beskriv hvorfor de er spesielt representative for filmens visuelle stil.

• Objektiv – kameraet holder seg mer på avstand og observerer hendelsene i filmen.

• Subjektiv – kameraet er tett oppi hendelsene i filmen, gjerne håndholdt, og kan iblant oppleves som en konkret persons synsvinkel.

• Cinematisk – ligner mer på fiksjonsfilm, ofte mer stilisert og estetisk penere enn tradisjonell dokumentarisk stil.

• Arkivmateriale – bruk av tidligere filmet materiale, for eksempel nyhetsklipp.

• Poetisk – bruk av visuelle stemninger og metaforer for å reflektere filmens tematikk.

• Skjult kamera – kameraet er skjult, eller oppleves for publikum å være det.

• «Flue på veggen» – en observerende, ofte litt upolert visuell stil.

• «Talking heads» – bruk av statisk kamera på intervjuobjekter.

• Animasjon – bruk av animasjon. 

Lyd og musikk er også viktige elementer i en dokumentarfilm, og kan blant annet være med på å skape riktig stemning, økt troverdighet og underbygge filmens tematikk. Hvilke scener i filmen bruker musikk som et stemningssettende grep? Hvilke scener i filmen bruker ikke-diegetisk lyddesign? Gi eksempler på scener med bruk av musikk og/eller ikke-diegetisk lyddesign, og hvilken stemning eller følelse filmskaperne har forsøkt å løfte fram med dette grepet.

• Diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer i filmens verden, altså kan den høres av personene i filmen.

• Ikke-diegetisk – lyd eller musikk som eksisterer utenfor filmens verden, altså kan den ikke høres av personene i filmen, kun av publikum.

• Fortellerstemme – en ikke-diegetisk fortellerstemme som henvender seg til filmens publikum, ofte kalt "voice-over".

• Lyddesign – et samlebegrep for den kunstneriske utformingen av lyden i en film, som blant annet består av lydeffekter og atmosfærelyd.

• Lydeffekter – lyd som legges til en scene for å lydlegge konkrete hendelser i eller utenfor bildet (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i en scene, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd).

• Atmosfærelyd – lyd som legges til en scene for å lydlegge atmosfæren eller noe som skjer i bakgrunnen i en scene (såkalt diegetisk lyd), eller lyd som ikke er knyttet til noe konkret i filmen, men brukes som et stemningssettende grep (såkalt ikke-diegetisk lyd).