En mann i uniform leser fra et papir inn i en mikrofon i et mørkt rom med rødt lys, skaper en alvorlig og intens atmosfære.
En mann i uniform leser fra et papir inn i en mikrofon i et mørkt rom med rødt lys, skaper en alvorlig og intens atmosfære.

Filantrop og krigsforbryter

Oppgave

Forfatter:
Rettighetshaver:
Lisens:

I rettsoppgjøret etter 2.verdenskrig ble Vidkun Quisling dømt for landsforræderi. Natt til 24. oktober 1945 ble han skutt på Akershus festning. Mange mener også at han var delaktig i folkemordet på jøder under 2. verdenskrig. Likevel hedres han den dag i dag for sin humanitære innsats blant armenere og ukrainere.

Jobb sammen i små grupper, finn svar på spørsmålene og diskuter problemstillingene.

  1. Studer dette bildet fra Nasjonalbibliotekets bildearkiv. Bildet er tatt 19. juni 1925 i Armenias hovedstad Jerevan, og viser Vidkun Quisling sammen med Fridtjof Nansen og øvrige medlemmer av Folkeforbundets Armenia-kommisjon. 
    1. Finn ut hva som skjedde med den armenske befolkningen i perioden 1915-1920?
    2. I 1932-1933 ble Ukraina rammet av hungersnød. Ukrainere kaller denne hendelsen for “holodomor“. Ukraina kalles ofte “Europas kornkammer”. Finn forklaringer på hvorfor det likevel ble hungersnød der. 
    3. Hvilken rolle inntok Folkeforbundet i Ukraina og Armenia etter 1. verdenskrig, og hvorfor var Nansenpasset viktig?
    4. I Armenia ble Nansen og Quisling sett på som helter. Fremdeles finnes det minnesmerker i Jerevan til ære for Quislings humanitære innsats. Diskuter i gruppa: Er det mulig i dag å se på Quisling både som filantrop (uselvisk menneskevenn) og krigsforbryter? Eller er det slik at mennesker enten er gode eller onde?
  2. Etter 2.verdenskrig har “quisling” blitt et internasjonalt begrep. Hvilken betydning har dette begrepet i dag?
  3. Diskuter i gruppen: Var Quisling en forræder, eller var han bare en idealist som søkte makt ut fra sin politiske overbevisning?
  4. I retten nektet Vidkun Quisling for at han kjente til nazistenes folkemord på den jødiske befolkningen.
    1. Hvilke historiske kilder taler for at han ikke kjente til dette?
    2. Hvilke historiske kilder kan vi bruke til å underbygge at han kjente til de tyske utrydningsleirene?
    3. Hvordan vil du gå fram for å vurdere troverdigheten til de kildene du har funnet?
  5. I retten uttalte Quisling: “Jeg tror ikke det er mange som har gjort så meget av menneskekjærlighet i praksis som jeg har gjort.” Hva tenker dere om dette utsagnet i lys av det dere nå vet om Vidkun Quisling etter å ha sett filmen? 
Publisert