Er det alltid rett å avsløre løgner og avdekke sannheter? Eller er det situasjoner der det er best å la være? Dette er tema både i filmdramaet Lærerværelset og det litterære dramaet Vildanden.
Den norske forfatteren Henrik Ibsen var opptatt av løgn og sannhet. i 1884 skrev han Vildanden, et skuespill i fem akter. Der stiller han spørsmålet om ubetinget sannhet alltid er det beste.
Se en eldre teaterversjon på NRK skole:
- Vildanden første del (nrk.no/skole)
- Vildanden andre del (nrk.no/skole)
- Eller lese et utdrag fra dramaet her (ibsen.uio.no)
-
Familien Ekdal lever på en løgn. Ekdal er nemlig ikke far til datteren Hedvig. Husvennen Gregers Werle ser det som sitt kall å avsløre denne løgnen slik at familien kan leve i sannhet. Men avsløringen ender i en tragedie. Sammenlign filmdramaet Lærerværelset med Ibsens drama Vildanden. Hva har Carla og Greger Werle til felles? Hva skjer når de forsøker å avdekke “sannheten”?
-
Hadde det vært bedre om Greger ikke hadde fortalt det han visste? Hva ville ha skjedd da?
-
Hadde det vært bedre om Carla ikke hadde fortalt det hun visste? Hva ville ha skjedd da?
-
Tenk deg en situasjon der du uforvarende blir vitne til at kjæresten til bestevennen/bestevenninnen din flørter med en annen. Diskuter med en medelev: Bør du fortelle dette til bestevennen/bestevenninnen din, eller bør du holde det for deg selv?
-
En av de mest kjente replikkene i Vildanden blir uttalt av doktor Relling. Han sier: "Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme". Diskuter dette utsagnet i klassen. Hva tror dere doktor Relling mener? Er dere enige eller uenige med han? Husk å begrunne standpunktene.