Mens samiske filmer som Kautokeinoopprøret og La elva leve setter kritisk søkelys på forholdet mellom den samiske minoriteten og det norske storsamfunnet, vender filmen Tundraens voktere blikket innover. Hvordan er kjærlighetens vilkår for unge som vokser opp i en kultur der hensynet til tradisjon og kollektivets behov, er viktigere enn hensynet til individet? 

Presentasjon av filmen

Lena har brutt med den samiske kulturen, flyttet til Oslo og utdannet seg til kunstner. Nå har hun og sønnen valgt å vende tilbake til sine samiske røtter i Kautokeino. Hun ønsker å utforske hvordan det er å være kvinne i et tradisjonelt reindriftsmiljø.

Hun oppdager raskt å bli møtt med mistro, særlig fra de eldre kvinnene. Den som en gang har forlatt flokken, har sviktet alle, ikke bare sin egen familie. Bedre blir det ikke da hun forelsker seg i reindriftsutøveren Máhtte. Lena har jo i sin tid solgt flokken sin for å kunne realisere seg selv som individ og kunstner. Hvordan kan hun bli en god kone for Máhtte

Filmen problematiserer sentrale verdier i den overordnede læreplanen som identitet, likestilling, kulturarv og tradisjoner, og urfolks levesett og livsvilkår. Filmen passer godt inn i undervisning i det tverrfaglige emnet folkehelse og livsmestring.

Selv om rammen for fortellingen er det samiske reindriftsmiljøet, er konflikten mellom individets ønsker og storfamiliens forventninger også godt kjent for unge i andre minoritetsmiljøer i Norge. Filmen setter i tillegg søkelys på et viktig, allmennmenneskelig spørsmål: Lever vi bare for oss selv, eller har vi også forpliktelser mot andre?

Tundraens voktere er et klassisk kjærlighetsdrama og Sara Margrethe Oskals første langfilm. Filmatisk er det først og fremst bruk av joik både som bakgrunnsmusikk og som uttrykk for karakterenes tanker og følelser som er særpreget for denne filmen.

Denne teksten er publisert med CC-lisensen CC-BY-NC-SA.