Ellos eatnu - La elva leve
Ester flytter til Alta høsten 1979 og begynner i sin første jobb som lærervikar. For å passe inn i kollegiet holder hun sin samiske bakgrunn skjult.
Kort om filmen
I filmen møter vi Ester. Hun har nettopp fått seg jobb som lærervikar og vender tilbake til både familie og steder som vi forstår det er lenge siden hun har møtt. Vi skjønner også at det er en grunn til at hun har tatt avstand fra fortiden sin, og med det også fra sin samiske identitet.
I møte med søskenbarnet sitt, Mihkkal, blir hun konfrontert med sin egen bakgrunn. Han jobber aktivt mot etableringen av en demning i Altavassdraget og er ikke skamfull over sin samiske bakgrunn.
Gjennom han blir Ester mer og mer engasjert i saken, og med det også mer åpen for sin egen bakgrunn og historie, noe som også fører vonde minner med seg.
Kort om regissøren
Ole Giæver, fra Tromsø, er utdannet ved Nordland kunst- og filmfagskole i Lofoten og Konstfack i Stockholm. Han debuterte som spillefilmregissør med Fjellet i 2011, etter å ha laget en rekke kortfilmer.
I 2014 laget han sin andre spillefilm, Mot naturen, hvor han også spilte hovedrollen. Han vant Kanonprisen 2014 for beste mannlige hovedrolle, og ble også nominert i kategoriene beste regi og manus, samt til Amandaprisen 2015 i klassen beste manus.